Vestvågøy - Pictures and Histories

En kort historie fra en svunnen tid…

 

 

Som starter i Birtavarre, og det å være gruveslusk, fortalt som skillingsvise av «Blind-Fredrik».

 

Hvem var han, hvor kom han fra, hva skjedde med ham, og hvor dro han etter ulykken i Birtavarre.

 

Han kom til Birtavarre om Tromsø, for å få arbeid gruvene, i april 1899.

Den gangen gikk reisen med "lokal båten" fra sted til sted, og til Birtavarre havn, kom han med "lokalen" fra Tromsø, og fikk arbeid i gruvene.

21 år gammel kom han til Birtavarre Gruber, og gruvegangene.

De gamle gruvearbeiderne har fortalt hva som skjedde med Fredrik, - han var så ny i arbeidet og tente derfor lunta med lampa. De erfarne gruvekarene tente alltid en fakkel først - ofte med papiret som fenghettene var i, for lunta kunne ofte frese ut lyset i gruvelampa.

Han ble etter kort tid utsatt for en ulykke i gruvegangen, etter at han tente på lunta.

Ulykken førte til at han ble blind for resten av sitt liv. Han ble nødt til å finne annet arbeid.

Slik skjedde det,

Ingen instruksjon - forsiktighetsregler var det lite med. Gruvemørket er absolutt, så mørkt at en kan kjenne det. Slik mistet han orienteringsevnen straks det ble mørkt.

 

Han gikk den motsatte vei en det han skulle etter å ha tent på lunta. Han støtte mot fjellveggen, og famlet opp etter fjellveggen da eksplosjonen kom.

Han bar merker etter stein over hele kroppen etter ulykken. På høyre hånden hadde han et grovt arr.

 

Etter ulykken i gruva fikk han ingen erstatning. Invalidiserte folk fikk liten hjelp fra samfunnet den gangen. Fredrik var forlovet på den tiden han kom til Birtavarre, og det kanskje mange ikke vet, er at like etter at han ble blind, slo Anna opp med ham, og han holdt på å begå selvmord.

 

Siden han hadde en bra sangstemme, og kunne traktere en gitar, tok han opp sangen som levevei, og han begynte å reise rundt på anleggene - hvor han sang skillingsviser for gruvesluskene.

Han ble kalt «Blind-Frederik» og skulle bli landets siste skillingsvise-sanger.

En annen årsak til at han måtte reise rundt med visesang var, at i 1923 var det et bankkrakk.

Et bankkrakk, som gjorde at han mistet alle sine sparepenger.

 

På skillingssedlene som han fikk trykket opp på slutten av tretti-åra stod det:

 

F.  Øvrevold, som for 39 år siden mistet begge sine øine ved

 

et mineuhell i Birtavaragruben og i 1923, ved et bankkrakk

 

mistet sine sparepenger, er nu nødt til å bruke musikken, som den

 

siste utvei. De beste anbefalinger has for god vandel og edruelighet.

 

Tross trange kår og etter å ha blitt kastet på gata i Bodø i 1932, ble han med brordatteren, Elise Johnsen tilbake til hjembygda Vold i Lofoten. Bygda, hvor han en gang reiste fra, for å få arbeid i gruvene.

Fredrik ble det blinde sendebud som reiste fra anlegg til anlegg i hele Nord- Norge - og han ble på så måte et symbol for det gode og det vonde.

Historien forteller også om andre personer, her er en av dem.

 

Det var en mann som også reiste rundt med sang og viser, han het Ole Olsen, han ble kalt for «Blind-Olsen». Ole fikk skutt ut et øye mens han arbeidet på Nordlandsbanen, og det andre øyet mistet han på gata utenfor Frelsesarméen i Trondheim. Han fikk stukket det ut med en korketrekker av en tilfeldig forbipasserende kar.

 

Historien om det å være gruveslusk og rallar på den tiden, får vi et lite glimt av, ved å høre «Blind-Fredrik»’s vise, Birtavarre sangen som forteller om det å være gruveslusk hos Ankerlia Gruber, i gruvegangene…

Birtavarre- sangen

En liten vise jeg synge vil, om grubedriften Birtavarre

 

Det er den verste plass man kommer til, det skal du nok få erfare

 

Det merkes når man på land er kommen, og ingen penger mer har i

 

lommen, og båten legger fra land.

 

Da må man rappsekken take på, og trøien knappe og ile.

 

Til fots man nødsaget er å gå, de hele to lange mile.

 

for det er toget man ser på relsen, en gammel hest som har mistet helsen.

 

Det kan man av dens gang forstå.

 

Og når man endelig fremme er, av sult i maven det skriker.

 

Jeg spurte etter restaurangen der, og under hattebremmen kikker.

 

Jeg fikk til svar at der findes mindre, av noget sånt som for sult kan lindre.

 

Langt mindre enn restaurang.

 

I Ankerlien i en barak jeg går, og løfter høflig på hatten.

 

Unskjyld i huset, kan jeg mig få herinne husly for natten?

 

Vi liten plass har til jer dessverre, men ligge får De, men ikke mer.

 

Så lyder til mig bondens svar.

 

I nevnte brakke der fantes kun en to tre menneskekropper.

 

Men myriader der fantes nok av veggluss og av lopper.

 

Min stakkars hals var mest amputert av disse dyr som

 

på mig probert, å mette sig utav mitt blod.

 

Jeg gikk på kontoret, fattet mot, og ventet på resultatet.

 

Jeg fikk en ordre av en der stod ved telefonapparatet.

 

Du arbeid får i Moskogaisse hvor du skal kjøre

 

luftkompress, og heisen som trekker malmen fra gruven opp.

 

På verkets butikk der gikk jeg inn, og traff en mann av de kjekke.

 

Han provianten til mig delte ut i et par snehvite sekke.

 

Med det på ryggen jeg dro til fjellet, til Moskogaissa når dagen hellet.

 

Jeg måtte rent en ilmarsj ta.

 

På Moskogaissa der får du se og alltid holde dig i tøiler

Og vær på vakt så du ikke får et rapp av Berntinas nøiler

 

Det var dog en gang at det der sig hendte, at hun en neve i et ansikt sendte

 

Men sparte da sitt nøgleknipp.

Nu vil jeg slutte og dra herfra og aldri komme tilbake.

Av Birtavarre jeg har fått nok, det alle dere skal vite

o ve den mann som dit må drage, o ve den stigeren får å jage

i gruvegangens dystre vrå.

"Blind Fredrik",

var bare en av mange som reiste langs veiene i nord, for å finne arbeid og innkomme til seg og sine.

 

"Blind Fredrik" sang i en av sine viser om  Birtavarre Gruber, (ble nedlagt i 1919), om at ingen måtte dra dit, fordi det er den verste gruveplassen i Norge.

Sine siste år av livet hadde han på sin hjemplass Øvrevold.

 

 

Hvem var "Blind Fredrik" .....

 

 

Navn :                    Fredrik Elisen Johansen Øvrevold

 

Født :                     11.2. , døpt, 3.6. 1878, Buksnes, Vestvågøy.

 

Sted :                     Gården Vold, Vestvågøy.

 

Oppvokst :             Gården Øvrevold, Vestvågøy.

 

Døde :                    13.12.1954

 

Mor :                       Olena Henrikka Sofia Ellingsdatter, f. 23.8.1842, Unstad. Datter av Fredrikka Vilhelmine Hansdatter og Elling Nicholaus Monsen, Unstad.

 

Far :                        Johan Christian Elisen Pedersen, f. 7.7.1837, Vold.  Vielse, 11.11.1864, Borge. Død 22.8.1917, Vold, Buksnes.

"Blind" Fredrik var fjerde av fem sønner og syvende barn av åtte, med tre søstre.

 

Foreldrene hadde sitt virke som småbrukere på Øvrevold.

 

"Blind" Fredrik Johansen Øvrevold,  døde, i en alder av 76 år.